'Revision activities' og underveisvurdering

 

Eleven skal kunne delta i vurderingen av sitt eget arbeid.
 
I vidaregåande oppæring skal ein gi elevane vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faget…
 
Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.
                       
(Fra ”Forskrift til opplæringsloven” §4-5)


 

Den nye forskriften til opplæringsloven, som trådte i kraft 1.8. 2006, har gitt oss lærere nye utfordringer når det gjelder elevvurdering. Forskriften stiller større krav til systematikk og dokumentasjon i arbeidet med å gi elevene tilbakemeldinger. Tanken bak er at et mer presist tilbakemeldingssystem, tilpasset den enkelte elevs prestasjoner og ambisjoner, vil gi elevene mestringsopplevelser og gjøre dem mer motivert for læring. Ingen kan vel være uenig i dette, men spørsmål om hvordan dette kan gjennomføres i praksis, melder seg fort. På hvilken måte skal elevene delta i vurderingsarbeidet? Hvordan skal man dokumentere at vurdering er gitt? Hvor ofte skal elevene få slike tilbakemeldinger – og ikke minst: hvordan skal vi få tid til dette?
 
Diskusjonen har gått høyt på mange skoler, for man må lokalt prøve å finne løsninger som er gode for elevene og akseptable med hensyn til lærernes arbeidstid. Kravet til at planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning henger godt sammen, er blitt skjerpet. I Tracks 2 har vi ønsket å lage en helhetlig tilnærming som vil hjelpe deg som lærer, og dine elever, med vurderingsarbeidet. Helt konkret avsluttes derfor hvert kapittel i boka med “revision activities”. Oppgavene er ment som oppsummering, selvevaluering for elevene og underveisvurdering fra lærerens side. Elevene får testet hva de sitter igjen med av kunnskaper og ferdigheter, og de får vurdere sitt eget læringsarbeid.
 
Hver bolk med “revision activites” har en loggoppgave som er spesielt nyttig i denne sammenhengen. Vi tenker oss at elevene selv vurderer egen innsats, hvor langt de har kommet i å nå de ulike kompetansemålene (eller grupper av kompetansemål) – med andre ord hva de har lært, og hva de bør arbeide videre med. Læreren kan så (skriftlig eller muntlig) kommentere elevens måloppnåelse og veilede eleven med hensyn til videre arbeid.
 
Å lære engelsk er en kompleks aktivitet og forutsetter utvikling av holdninger, ferdigheter og kunnskap – samtidig. Loggoppgavene varierer derfor noe fra kapittel til kapittel, fordi vektleggingen av innhold og aktiviteter er ulik i de ulike kapitlene.
 
I kapittel 1 er loggoppgavene ganske generelle. Her fokuseres det på overgangen fra Vg1, vekking av interesse for faget og vurdering av egne ferdigheter:
 
What I remember best from learning English last year was …
What I found most interesting in chapter 1 was …
I need to work hardest at my writing/reading/listening/speaking skills because … (Do not choose more than two alternatives.)
 
Loggen til kapittel 3 er mer konkret:
 
How hard have you worked with this chapter? What have you learnt? Give yourself a score between 1 and 6 for the following:
  • Vocabulary
  • Grammar
  • Analysing literature
  • Learning about Canada, New Zealand and Jamaica
  • Talking
  • Writing
 
Compare your score with a classmate’s.
 
Her blir mange sider ved engelskfaget trukket inn, og det som skal vurderes omfatter ferdighetsmål og kunnskapsmål så vel som språklige mål. Når elevene arbeider med engelsk, må de som sagt arbeide med flere mål samtidig.
 
Loggen til kapittel 6, om yrkesrettet engelsk, er enda mer konkret. Her kan læreren og eleven diskutere elevens utvikling av språklige ferdigheter innenfor sitt fagområde og noen generelle grammatiske utfordringer som elevene skal ha arbeidet med i dette kapitlet (ordstilling og setningsbinding).
 
Below are five statements about how you have improved your English. To what extent do you agree with them? Grade each statement, from 1(I totally disagree) to 5 (I totally agree).
 
I understand written texts that deal with various work topics better.                             1 2 3 4 5
I can follow and take part in conversations about various work topics.                      1 2 3 4 5
I have built up a vocabulary that enables me to talk and write about work topics.  1 2 3 4 5
I have better control of the word order when writing English.                                        1 2 3 4 5
I write better English now because I can join sentences in different ways                 1 2 3 4 5
 
For hver runde med underveisvurdering er det grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt elevens og lærerens vurdering stemmer. Hvis ikke, bør man ta seg tid til en samtale om nettopp dette. For at et slikt system skal kunne fungere, må elevene øves opp til en realistisk vurdering av egen innsats og måloppnåelse, selv om det kan være en tidkrevende prosess. Hvis derimot elevens og lærerens vurderinger er sammenfallende, vil samtalen ikke kreve så mye tid. Men også her må man ta opp hvilke mål elevene har med faget, og hva han eller hun bør arbeide spesielt med – på kort og lang sikt.
 
En godt system for å dokumentere at tilbakemeldinger er gitt – muntlig eller skriftlig – er helt nødvendig for å kunne oppfylle forskriftens intensjoner. Heldigvis har de fleste skoler kommet langt i å bruke læringsplattformer systematisk, noe som i stor grad vil kunne lette denne delen av arbeidet. Ingen læringsplattform kan imidlertid erstatte effekten av den gode samtale mellom lærer og elev.